«elephant-pc illustration» by Frits Ahlefeldt / CC BY
Denne teksten er en beskrivelse av en modulplan i norsk for 8. trinn med følgende sentrale idé:
«Gjennom språk og bilder i tegneserier kan vi uttrykke oss estetisk, og med et bevisst forhold til virkemidler kan vi formidle holdninger rundt en trygg bruk av nettet»
Last ned modulen som pdf her: modulplan_tegneserier_og_holdninger
For denne modulen har jeg tatt utgangspunkt i følgende kompetansemål i norsk etter 10. årstrinn:
- beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder («språk, litteratur og kultur»)
- lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger («språk, litteratur og kultur»)
- gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster («skriftlig kommunikasjon»)
- skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
For å operasjonalisere kompetansemålene tok jeg utgangspunkt i de merkede utvalgene ovenfor. Lyseblå type markerer hovedsakelig verb og er brukt til å definere oppgavene i modulen. Oransje type markerer substantiv og har dannet grunnlag for å formulere den sentrale idéen.
Sosiale medier er en integrert del av ungdommenes hverdag, og de møter ofte problemstillinger som handler om nettvett. Jeg tror at å jobbe med slike problemstillinger gjennom dramatisering og sammensatte tekster vil være med på å skape en større bevissthet, som igjen vil kunne styrke deres personvern, selvstendighet og evnen til å ta tryggere valg. Dramatiseringen i denne modulen har som hovedformål å gi idéer til tegneseriemanus, og å gi innsyn i hvordan det oppleves å være en aktør i vanskelige situasjoner. Disse idéene og denne kunnskapen vil elevene kunne nyttiggjøre seg av i selve tegneserieproduksjonen.
Barn og unge utsettes daglig for forsøk på holdningsendringer, og det er viktig at de lærer seg en kritisk tilnærming til de ulike mediene, og får en større evne til å gjenkjenne virkemidler som bevisst brukes for å påvirke dem. Samtidig bør de lære seg å selv effektivt bruke slike virkemidler for å kommunisere et budskap.
For noen elever vil selve tegneoppgaven kunne sette en alvorlig sperre for gjennomføringen, ettersom de ikke ser på seg selv som gode tegnere. Det er derfor viktig at når man velger hvilke tegneserier som skal brukes i aktivitet 1, fokuserer på å finne varianter med ulik detalj- og virkelighetsgrad i selve tegningene, slik at alle elevene har mulighet til å finne et forbilde.
Jeg har lagt vekt på å finne frem til varierte arbeidsmetoder i denne modulen, elevene skal både lese, skrive, analysere, tegne, diskutere, jobbe selvstendig og samarbeide. Dette for at de skal kunne bruke og utvikle ulike deler av sine ferdigheter, samt at barn og unge erverver kunnskaper og ferdigheter på ulike måter. Det er også lagt opp til oppgaver som muliggjør både summative og formative vurderinger.
Å lage tegneserie er en individuell oppgave, men de skal gi hverandre respons i grupper underveis i prosessen. Oppgaveteksten kan være som følger:
«Lag en tegneserie med utgangspunkt i en av situasjonene fra dramatiseringene.»
Vurderingskriteriene vil da kunne være:
- Tegneserien handler om en vanskelig situasjon fra emnet «Du bestemmer»
- Tegneserien uttrykker hvordan man bør handle i en slik situasjon
- Det må være samspill mellom bilde og tekst
- Du må veksle mellom oversiktsbilder og nærbilder
- Figurene må ha personlighet og gjenkjennelige trekk
- Stripen må bestå av minst 6 ruter og skal synes godt når den henges opp i klasserommet
- Du må ha med minst 3 av følgende virkemidler:
- ironi
- humor
- kontrast
- sammenligning
fimland 